Menu
Slik kan bedrifter få betalt raskere enn det beste inkassobyrået i Norge
Play Video
Inkassoinndrivelse kan være litt kjedelig, men det er en viktig del av totalen i alle tilfeller. Dersom du du ikke får betalt vil alt det andre være meningsløst. Vi forklarer deg hvordan du kan løse inkassosaker raskere enn inkassobyråene ved å bruke lite kjente lover.
Hva er Kredinmetoden:
Kredinmetoden er en rettighet som alle bedrifter har, men Kredin har lagt ned mye tid og penger i dette, slik den er mulig å bruke i næringssammenheng.
Grunnleggende fakta om inkassobyrå
Et inkassobyrå er et privat selskap og kan ikke hente penger fra konto til kunder,eller ta pant i varelageret, eiendom, løsøre ol. Et inkassobyrå kan ta kreditor (fakturaeier) sin regning, sende ut i eget navn, legge på salærer og så sende videre til namsmann/ lensmann (staten), dersom den tradisjonelle inkassoprosessen (minimum 10 uker) ikke fører til betaling.
Inkassobyrå: Styrt av egeninteresse?
Det inkassobransjen først og fremst tjener penger på er å legge på salærer, provisjon av hovedstol, samt renter og gebyrer. Det vil si at jo lengre tid det går, jo mer tjener inkassobyråene.
Kan man være sikker på at inkassobyrået gjør så godt de kan for å få inn pengene så fort som mulig, når de tjener mye bedre på at det tar lang tid før kravet blir betalt?
Tidkrevende
Inkassoloven må følges, som betyr opptil 6 ukers ventetid mellom hver henvendelse til skyldner.
Det finnes ca 100 inkassobyrå i Norge, hvor alle må følge inkassoloven. Fordi alle salærene ikke kan påføres hver gang, må altså inkassobyråene vente i opptil 6 uker mellom henvendelsene til sine kunder.
Egeninkasso
I Kredin jobber vi med å automatisere det som politikerne har kalt egeninkasso. Dette er et ord for det å kjøre inkasso direkte og bruke rettigheten du har som eier av faktura. Da får du heller namsmann til å kreve inn penger, slik som kemner krever inn skatt, moms og arbeidsgiveravgift. Altså bruker man statens inkassometode. Når du gjør det på denne måten får du hele kravet, inkludert renter og gebyrer. Skyldner slipper vesentlig rimeligere unna, men til gjengjeld får du de omkostningene som påløper i inkassosaken, istedenfor at inkassobyrået stikker av med de. Vinn-vinn for eier av faktura og den som skylder penger.
Tvangsfullbyrdelsesloven og konkursloven
Inkassoloven må som nevnt følges av alle inkassobyråer, men våre kunder bruker tvangsfullbyrdelsesloven eller konkursloven for å kreve inn penger. Inkassobyråene som benytter inkassoloven, har denne saksgangen:
Før et inkassobyrå kan starte en inkassosak, så må det sendes et inkassovarsel. Dette kan man hoppe over i Kredin eller ved egeninkasso. Ved tradisjonell saksgang sendes inkassovarselet ut, hvor det så går 14 dager før man kan sende ut en betalingsoppfordring med lett salær, som ligger på mellom 175 – og 9.450 kroner. Størrelsen på salæret reguleres ikke utifra hvor mye jobb det er med saken, men avhenger av størrelsen på faktura du har sendt til inkasso. Med andre ord, jo mer kostnader og tid du har brukt på fakturaen, jo bedre betalt får inkassobyrået.
Hvis kunden får betalingsoppfordring, og av en eller annen grunn finner ut at han har bedre ting å bruke pengene sine på enn å betale denne, så må da inkassobyrået vente 6 uker før de kan sende neste henvendelse som er betalingsoppfordring nummer 2, med tungt salær som er det dobbelte av forrige salær. På denne er det 2 ukers betalingsfrist og da har det gått 10 uker fra inkassoprosessen begynte, til betalingsoppfordring nummer 2 forfaller og inkassobyrået er ferdig med lovbestemt saksgang.
Mange tenker at det har god effekt om det står et kjent inkassobyrånavn på brevet, slik at kundene blir skremt og betaler, men saken er at de som bare trenger et ekstra dytt betaler uansett, mens de som har en skuff full av slike brev vil ikke bry seg om det kommer enda et. Så det er en god del saker som går videre etter 10 uker, hvor inkassobyrået må ta en vurdering på hva som skal gå videre. Da har de noen forskjellige alternativer:
Første alternativ: Overvåkning/langtidsoppfølging.
Saken legges til overvåkning som da gjør at den legges på vent. Problemet er at i en inkassoavtale vil det veldig ofte finnes en provisjonsklausul. Dersom man leser nøye gjennom avtalen, er det så og si garantert at man vil finne en overvåknings-/langstidsoppfølgingsklausul som ligger på mellom 20-50% provisjon av hovedstol til inkassobyrået. Det vil si at når saken legges til overvåkning, endres status og dersom det blir betalt vil inkassobyrået ta x antall prosent av kravet ditt, pluss renter og gebyrer.
Eksempel: Har du en sak på 100 000, hvor kunden betaler hele kravet så får du bare 60% og resten går til inkassobyrået. Man skal være påpasselig med hvilke provisjonsvilkår man har og dobbeltsjekke om det faktisk ikke er andre muligheter enn overvåkning, for det er fryktelig dyrt. Inkassobyråer er veldig interesserte i å sette saker til overvåkning, for da er det mer å hente for deres del.
Andre alternativ: Nedbetalingsplan.
Det er forsåvidt en fin ting! Problemet er at dersom du inngår nedbetalingsavtaler med noen som med 99% sikkerhet ikke kommer til å gjøre opp for seg, så er det eneste som skjer at inkassobyrået får lagt på enda et salær. Du blir da sittende å vente unødvendig lenge på å ikke få betalt.
Forliksrådet skal kun brukes til tvistesaker (ved uenighet), for å få dom, men enkelte inkassobyrå sender ofte krav til Forliksrådet hvor det ikke er tvist, kun for å få lagt på et skrivegebyr, som igjen betyr to-tre måneder ekstra ventetid før saken kan tvangsinndrives.
Tredje og beste alternativ: Bruke rettsapparatet i Norge for inndrivelse.
Det vil si å bruke namsmannen eller lensmannen for tvangsinndrivelse, hvis kunden ikke betaler frivillig. De fleste kjenner til dette i forhold til at hvis man ikke betaler skatt, moms, bøter m.m. sine, så vil staten kreve inn pengene. Dette kan alle benytte seg av, inkludert inkassobyråene. Problemet er bare at inkassobyrået gjør dette minimum 10 uker (ofte mye lenger) senere enn man egentlig trenger å vente. Hadde de ikke ventet, ville de ikke drevet butikk.
Saksgang egeninkasso, kort forklart:
Privat: Egeninkasso, utleggsforretning – bruker du staten.
Bedrift: Egeninkasso, konkurssaksgang – bruker du staten.
Gjør du det slik, istedenfor å benytte inkassobyrå, hopper du over mellomleddet og går altså direkte til namsmann/lensmann selv. For å gjøre det slik, så er det minimum en betalingsoppfordring som må sendes og varsle etter tvangsforbyrdelsesloven. I betalingsoppfordringen vil det stå at hvis du ikke gjør opp for deg, må kravet tvangsfullbyrdes gjennom namsmann/lensmann. For bedrifter, kan det 30 dager etter første betalingsvarsel startes en konkurssaksgang.
I betalingsoppfordringen vil det legges på et gebyr, som er lavere enn hos inkassobyrå, men som går direkte til eier av faktura. I tillegg er det purregebyrene fra tidligere, som også går direkte til eier av faktura, samt ordinær forsinkelsesrente som fakturaeier også får. Dette er den aller raskeste saksgangen, men vi anbefaler at man sender noen purringer først for god inkassoskikk.
I teorien kan du sende betalingsoppfordring dagen etter fakturaforfall, og 15 dager etter dette er utleggsforretning på vei til namsmann/lensmann. Så raskt kan man gå frem, men for å bedrive god kundebehandling anbefaler vi at det minimum sendes en purring eller et inkassovarsel før selve inkassoprosessen startes. Man har også et valgfritt varsel før rettslig inkasso, for å gi kunden 14 dager ekstra på å gjøre opp frivillig for å unngå å bruke namsmann/lensmann. Siste varsel før utlegg er bare en eskalering av ordlyd, hvor man forklarer hva som skjer uten å påføre ekstra gebyr.
Hvis du kommer så langt i saken at du har et forfalt varsel om rettslig inkasso (betalingsoppfordring eller siste varsel før utlegg), så er det på tide å begjære utlegg. Systemet tar hånd om dette for våre kunder, lager dokumenter når de skal lages så du kan sende disse til namsmann/lensmann. Politiet vil da går gjennom og sjekker hvilke muligheter man har for å få dekket gjelden (lønnstrekk, pant ol.). Dette kan kun gjøres av namsmann/lensmann og ikke av et inkassobyrå.
Kostnader/Inntekter.
Går saken til namsmann/lensmann, så skal de ha betalt for jobben. Dette gjelder både med og uten inkassobyrå. Kostnaden for dette er likevel bakt inn i totalbeløpet som namsmann/lensmann krever av din kunde. Får du betalt, dekkes altså denne kostnaden av kunden. I tillegg beholder du selv forsinkelsesrenten, gebyr for purring, betalingsopppfordring og skriving av utleggsforretning for å kjøre saken med egeninkasso. Du beholder også hele hovedstolen uten at det forsvinner noe i provisjon. Ingen fordyrende mellomledd.
Konkurssaksgang
Bedriftskunder kan også velge konkurssaksgang, som er vel så effektiv. Hvis du har kjørt saksløpet mot en bedrift som ikke betaler, da har du en konkuspresumisjon etter konkurslovens paragraf 63, som sier at du antar at bedriften er insolvente og lar deg da kjøre en konkurssaksgang mot bedriften.
I Kredin kjøres da samme løp, med betalingsoppfordring som første trinn i konkurssaksgangen. Konkursvarsel kan kjøres 30 dager etter første purring/påkrav. Da vil det lønne seg, etter betalingsoppfordring går ut, og sende en purring for å gjøre bedriften klar over at du er i gang med å starte konkursprosess mot dem. Ofte vil ordet konkurs i et skriv være nok til at disse regningene kommer øverst i bunken med regninger som må betales. Veldig ofte vil en bedrift tjene penger, fakturere og få penger inn på kontoen sin. Hvis det kommer flere fakturaer til bedriften enn det de sender ut, så blir det en prioriteringssak over hvilke regninger som må betales først. Ved å følge denne prosessen, vil man da sørge for å øke sannsynligheten for at bedriften som skylder deg penger prioriterer å betale dine krav.
Ubetalte fakturaer kan velte et helt kvartal.
I et scenario mot en bedrift, hvor man har sendt faktura og purring/inkassovarsel, man har kanskje ringt og blitt lovet innbetaling, men ingenting skjer. Til slutt tar man gjerne en kredittsjekk på bedriften og ser at det er flere andre inkassobyrå på ballen, hvor man da vet at det er dårlig stilt. Da er det en høy risiko for at det går galt. Følger man lovverket og kjører en konkursprosess som fører til at de da betaler, er det en helt rettferdig prosess for du har brukt loven for å ivareta din bedrifts interesser, og fått inn dine penger inn på denne måten.
Hvordan fungerer konkursvarsel?
Prosessen videre er at dersom du ikke har fått betalt etter påkrav/betalingsoppfordring/purring før konkursvarsel, er det på tide at politiet tar med seg konkursvarselet, reiser ut til bedriften, får signatur av daglig leder eller styreleder og informerer om at bedriften har 14 dager på seg til å betale. Dersom konkursvarsel ikke bærerer frem, er det konkursbegjæring til Tingretten, og etter 14 dager kan de begjæres konkurs.
I de fleste tilfeller vil et konkursvarsel føre til at skyldner prioriterer å gjøre opp nettopp ditt krav, og prosessen vil være ferdig uten negative konsekvenser for hverken deg eller skyldner.
Konkursbegjæring
Hvis du kommer så langt som å sende en konkursbegjæring til Tingretten, så vil ikke de foreta seg noe før du har betalt inn 50 rettsgebyr (ca. 58 tusen) som et depositum for å vise at du er i økonomisk stand til å gjennomføre en konkurs dersom du ønsker det. Det er ikke dermed sagt at du har brukt eller tapt disse pengene. Avgjørelsen om du skal gjennomføre dette og betale en advokat som skal inn å rydde opp i et konkursbo, eller om du trekker saken fordi du får betalt eller ikke anser det som hensiktsmessig å gjennomføre, er det du som eier av faktura som har.
Du kan også ta denne avgjørelsen i tingretten under rettssaken. Da kan du altså trekke saken og få tilbake de 50 rettsgebyrene (minus gebyr for tilbakekalling av konkursbegjæring, som er den eneste reelle risikoen). Du har styringen og kan trekke saken din uansett årsak.
“Inkassoselskaper er egentlig et fordyrende og forsinkende mellomledd. Egeninkasso er billigere og tar kortere tid enn inkassobyrå og er en vinn-vinn situasjon for både deg og skyldner.”
Om Kredin
Kredin er bygget på en kreditorrettighet – såfremt du har et krav, så har du den rettigheten til å kjøre denne prosessen.
I Kredin automatiserer vi rettigheten slik brevene genereres automatisk og frister følges. Hvis du har en integrasjon med regnskapssystemet ditt, så overføres data frem og tilbake mellom systemene, og nye saker startes automatisk basert på dine innstillinger. . Dette er en vesentlig forenkling av prosessen og svært tidsbesparende.
I Kredin har vi gjort det slik at du kan definere hvilket purre- og inkassoløp du ønsker å kjøre selv. F.eks. Om du bare vil sende en påminnelse og inkassovarsel, kan du selv definere dette. På firmakundene kan du velge hvilket løp du vil kjøre på purreprosessen og så konkurssaksgang eller utleggssaksgang som standard.
Når du starter en sak i Kredin, har du noen kriterier som er satt opp, som kan endres om du ønsker det. F.eks. Hvis kunden betaler 90% av kravet, kan du velge å sende ut en restnota når det er betalt mer enn 85% av kravet. Eller hvis det går ut en purring og det gjenstår 50 kroner, skal den saken avsluttes automatisk eller man definerer beløpsgrensen etter hvor lite som skal stå igjen før en sak blir avsluttet.
Skal du ha noe forsinkelse etter forfall på inkassovarsel før neste sakstrinn trigges eller vil du at det sendes med en gang samme dag. Du definerer noen forskjellige variabler.
Når det gjelder integrasjonsoppsettet så er det veldig enkelt, litt forskjellig fra system til system, men forholdsvis likt. Reskontro: Man kan importere forfalte fakturaer ved å speile åpne poster i regnskapssystemet til enhver tid. Du kan du velge alle eller noen utvalgte, trykke start så kjører saksløpet på autopilot etter oppsatte kriterier. Alternativt kan du skru på full-auto som betyr at systemet starter saker for deg basert på forhåndsdefinerte kriterier. Etterhvert som det kommer inn betalinger, så hentes det fra regnskapssystemet og sakene avsluttes etter oppsatte kriterier. Det er veldig god flyt på dette og dersom saken går så langt som rettslig inkasso vil du motta en epost om dette. Vi hjelper selvsagt kundene våre i gang med oppsett om ønskelig. Det er også mulig å gjøre dette manuelt.
Regnskapssystem som har integrasjoner med Kredin pr. dd:
Tripletex, PowerOffice, 24SevenOffice, Unimicro, UniEconomy, VismaeAccounting, Visma.NET.
De som bruker Multicase koblet opp mot 24SevenOffice har en egen integrasjon.
Om du har et regnsskapssystem som ikke har API (f.eks. Duett, Zirius etc), kan man benytte vår integrasjonspartner (månedskostnad) for å få satt opp regelmessig overføring av data mellom server og Kredin, slik at Kredin kan brukes på samme måte som om du hadde et skybasert system med API.
Hva koster Kredin:
- Ubegrenset antall brukere
- Første utsending og inkasso inkludert
- Integrere regnskapssystem koster ingenting
- Ingen supportkostnad
- Hjelp til integrasjon av regnskapssystem
- Kun 129,- pr mnd
Det lønner seg å ta kontroll på dine forfalte fakturaer. Unngå fordyrende inkassobyrå og bruk Kredin for å sette disse sakene på auto-pilot.